”Verdensrommet er i konstant bevegelse. Planeter forsvinner og nye oppstår, slik vår egen jord en gang oppsto av en stjernetåke. Alt vi kjenner til, alt som omgir oss, er et produkt av materie fra verdensrommet”. I ”Twilight Is Upon Me” setter Javier Barrios den modernistiske optimismen opp mot apokalyptiske fremtidsutsikter, universets upåvirkelige, fysiske lover og det uklare skillet mellom utopi og virkelighet. Med utgangspunkt i så vel reell romforskning som klassisk science fiction, gir verkene i utstillingen uttrykk for hva menneskene har forestilt seg, hva vi har lært og hva vi fremdeles ikke vet. Utopiske fantasier settes opp mot fragmenter av den virkeligheten vi i økende grad har kjennskap til. Hva mennesket har vært i stand til å forestille seg har i stor grad vært preget av tilgjengelig teknologi, noe som har bidratt til å skape glidende overganger mellom fiksjon og virkelighet. Menneskenes muligheter til å forutse fremtiden er svært begrenset, og Barrios utfordrer tanken om at det finnes rasjonelle metoder som kan hjelpe oss til å ane konturene av den. Hans kunstneriske utforskning av vitenskapelige studier, populærkultur og historie, kaster likevel lys over et mønster av forestillinger og tankesett som har preget menneskenes oppfatning av sin egen eksistens og plassering i en større sammenheng i den moderne tid. Twilight Is Upon Me trekker frem flere ulike oppfatninger og synsvinkler om dette.